Vi oppfordrer alle til å stille opp på Universitetsplassen denne viktige dagen, nemlig lørdag 18. juni kl. 12.00 og vise vår støtte til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

De er både stolte, sterke og synlige, men har som alle andre behov for synlig støtte i sitt mål mot et samfunn med færre barrierer. 

Sees vi i Oslo på Stolthetsparaden 2011.

En studie av skoletilbudet til utviklingshemmet ungdom for graden ph.d.i helsevitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet.

Line M. Sagens tema for avhandlingen er ungdomsskolens ivaretakelse av utviklingshemmede elevers deltagelse, spesielt elevenes mulighet for deltagelse i demokrati, deres vilkår for læring og sosialt fellesskap.

Elevenes formelle medvirkning i form av deltagelse i elevråd og klassens time og dermed saker som gjelder fellesskapet, er imidlertid minimal.
Videre knytter de ansatte begrensede ambisjoner til mange av elevenes faglige deltagelse. De fokuserer primært på elevenes trivsel og å forberede dem på et framtidig liv i egen bolig, og lite på å fremme deres mulighet for samfunnsdeltagelse.
Når det gjelder sosial deltagelse,viser studien at  elevene tar mindre del i samhandling enn elever generelt sett.

Hvordan elevenes opplæringstilbud organiseres, valg av arbeidsmåter og av innhold ser ut til å ha betydning for elevenes mulighet for deltagelse.
Samtidig kan tilrettelegging som fremmer deltagelse på enkelte områder begrense elevenes mulighet for deltagelse på andre områder.

Omfattende demokratisk deltagelse gjennom stor innflytelse på egen læringssituasjon ser for eksempel ut til å kunne begrense elevens mulighet til sosial deltagelse og også medføre mangelfull faglig læring. Elevene er dermed mindre forberedt til en fullverdig borgerrolle i samfunnet enn meddelevene uten utviklingshemming.

Denne rapporten presenterer noen hovedtrender i utviklingen av utviklingshemmedes levekår og tjenester, slik det kan leses ut av en serie undersøkelser fra 1989 til 2010. Bildet som tegnes er på et vis broket. Vi ser tegn til at de ikke fullverdige leilighetene i bokollektivene forsvinner, og at det siste tiåret også har medført en mer aktiv fritid. Dette er positive tegn i et totalbilde som peker i en helt annen retning. I 2002 oppsummerte Tøssebro og Lundeby (2002:169) reformen som kvantespranget som gjorde slutt på videre utvikling. De siktet til at etter 1994 var bildet preget av stabilitet, og at en så lite til intensjonen om at reformen skulle lede til en ny og bedre utviklingsbane.

I dag, ti år etterpå, må oppsummeringen bli enda mer kritisk. Det synes å skje et brudd med reformens intensjoner og idealer på flere viktige områder:
• Utviklingen av nye store bofellesskap brer om seg og svært mange har de senere år flyttet inn i bofellesskap som er minst dobbelt så store som retningslinjene fra reformårene.
• Andelen uten dagaktivitet øker foruroligende, og for de som er i dagaktivitet går trenden motsatt av idealene om normalisering.
• Selvbestemmelsen synes å reduseres, og hensynet til turnus og rutiner i boligen er tilbake som tunge argument mot personens innflytelse over egen hverdag.

En enda kortere oppsummering er: Utfordringen i dag er å få reformen tilbake på sporet. Hvordan det skal gjøres er imidlertid ikke tema for denne rapporten.

Ny dansk hjemmeside setter fokus på maktanvendelse over for plasserte barn og unge.  Bruk av makt over for plasserte barn og unge skal forebygges og begrenses mest muligt. Alikevel kan det oppstå situasjoner, hvor maktanvendelse er den eneste utvei.
 Den danske Servicestyrelsen hjemmeside "Omsorg og magt" inneholder kunnskap om regler og metoder for å forebygge bruk av makt.  På hjemmesiden finner du blandt annet: beskrivelse af de danske reglene ifm. maktanvendelse, dilemmafilm for å skape debatt og faglig refleksjon, undervisningsmateriale og idebank, oppslagsverk som forklarer lovgivning og veiledning.